Comments for Kaarvok

Comment on The Legend of Deathwalker by Ken Jensen

Ken Jensen — Sun, 06 Jun 2010 13:21:44 +0000

Har nettopp lest ut denne og er enig i at den er vanskelig å plassere kronologisk, nettopp av de årsaker du nevner. Problemet er egentlig at The Legend of Deathwalker avslører altfor mye av hvordan Legend ender. Av den grunn burde man nok lese The Legend of Deathwalker sist. Jeg tror nok at det skaper den beste flyten, når det kommer til stykket.

Ellers er boken stort sett solid, dog med noen ujevne partier/hendelser her og der. Det mest irriterende er at Gemmell har brukt et kjent George Best-sitat og lagt det i munnen på en av romankarakterene (sitatet lyder noe i retning av “jeg har brukt mesteparten av pengene på kvinner, alkohol og raske biler – resten har jeg sløst vekk”). Gemmell omskriver det selvsagt en smule, men det er likevel ikke til å ta feil av. Det blir for dumt.

Alt i alt er The Legend of Deathwalker hakket for svak til å få toppkarakter, men dette er en roman som langt overgår det meste i sin genre. Neste stopp er White Wolf, som jeg skal ta fatt på umiddelbart.

Nye lesere av David Gemmell kan trygt starte med Drenai-sagaen, som innledes med de tre bøkene om Waylander. Der er mannen i sitt ess.

Comment on The First Chronicles of Druss the Legend by Ken Jensen

Ken Jensen — Sun, 16 May 2010 21:17:46 +0000

Da er jeg kommet frem til den første boken om Druss i mitt prosjekt med å lese alle Gemmell-titler for andre gang. Det er ikke så mye å si, bortsett fra at dette er fantastisk. Det er en fragmentarisk roman, der hver av de fire delene kalles bok 1, osv. De tre første bøkene strekker seg over syv år, før vi i sisteboken blir tatt med på et sprang på drøyt tyve år. The Legend of Deathwalker, som er neste bok i serien, plasserer seg dermed kronologisk mellom bok 3 og 4.

Jeg mener nok at The First Chronicles of Druss the Legend fortjener en marginalt bedre karakter enn det Erik har gitt den, altså en åtter, men det blir bare en smakssak. Gemmell tegner karakterer som ingen annen, og det er bare å bøye seg i støvet for kongen av heroisk fantasy.

Comment on White Wolf by Ken Jensen

Ken Jensen — Sun, 28 Mar 2010 08:55:20 +0000

Karakter 10 av 10? Så bra husker jeg ikke at denne boken er. Jeg gjenleste de tre Waylander-bøkene i fjor høst og skal i år gjenlese resten av Drenai-sagaen. Skal komme tilbake med fyldigere kommentarer etter hvert. Uansett ingen tvil om at White Wolf er solid.

Comment on The Legend of Deathwalker by Ken Jensen

Ken Jensen — Tue, 16 Feb 2010 20:37:42 +0000

Problemet er at man også skriver axe og axeman i USA. Men det er ikke på langt nær like vanlig som den foretrukne varianten.

Comment on The Legend of Deathwalker by Erik

Erik — Tue, 16 Feb 2010 08:23:49 +0000

Aha! Men alle Gemmell-bøkene mine er på amerikansk. Burde det ikke vært skrevet likt i alle?

Comment on The Legend of Deathwalker by Ken Jensen

Ken Jensen — Mon, 15 Feb 2010 22:38:20 +0000

Ax og axman er amerikansk, mens axe og axeman er britisk.

Comment on 2009 by Stian M. Landgaard

Stian M. Landgaard — Sun, 03 Jan 2010 23:57:08 +0000

Erik: Det kan du godt.

Comment on 2009 by Erik

Erik — Sun, 03 Jan 2010 22:38:38 +0000

Stian: Jeg glemte å svare på spørsmål om DVD. Ja, jeg selger en del av de gamle DVD-ene fortløpende. Skal jeg gi deg et hint neste gang jeg må bli kvitt en bunke?

Comment on 2009 by Erik

Erik — Sat, 02 Jan 2010 01:18:07 +0000

Takk, Ken og Stian. For meg er sidetall relevant da det motiverer meg til å lese mer. Jeg har alltid likt å føre lister og statistikk. Det er produktivt.

Det er viktig å lese mye for å skrive bra, og man må lese variert litteratur og endog bøker som andre ikke vil kalle litteratur i det hele tatt. Ken leser mange korte bøker. Innen SF&F er det generelt større sidetall. Det er helt greit å lese flere bøker samtidig, men jeg forsøker å unngå det, da det gjerne glir ut.

Comment on 2009 by Stian M. Landgaard

Stian M. Landgaard — Sat, 02 Jan 2010 00:05:14 +0000

Må si meg enig i struntingen. Jeg ser at jeg vanligvis lander på rundt 16-20 bøker per år, noe som ikke er særlig mye, og det er fordi jeg leser langsomt og bedagelig, og sjelden i timevis sammenhengende (“Min kamp” har vært et unntak), og fordi jeg gjerne har perioder på et par-tre måneder, spesielt på sommeren, hvor jeg ikke er i lesemodus overhodet.

For meg er aldri kvantiteten et incitament til å lese. For meg er det kun hver enkelt bok jeg leser. Noen bøker er av et slikt langtekkelig format (ikke nødvendigvis at kvaliteten er dårlig, men pageturnerfaktoren er lav) at jeg bruker flere måneder, mens jeg fullfører andre bøker mellom slagene. Som regel holder jeg på med to-tre samtidig. Litterær polygami er meg en utsøkt fornøyelse. (Polybibli?)

I den grad jeg holder oversikt over hva jeg leser, hvilket forskanser seg til en liste over bøkene og dato for fullførelsen, er det for historikkens skyld: hva leste jeg når. Det er ikke for å se hvor mye jeg klarer å gape over.

Men Erik ber kanskje om differerende synspunkter for egen del?