1984, eller Nineteen Eighty-Four som det egentlig skal skrives, skulle neppe trenge noen introduksjon. Alle burde kjenne til denne boken og ha lest den. Når det er sagt, må jeg innrømme at jeg er usikker på om jeg faktisk har lest den før, men jeg erindrer definitivt å ha lest Huxleys Brave New World. Det er ganske mange år siden, riktignok.

Nå har jeg iallfall lest 1984, og jeg er mektig imponert. Jeg kjøpte boken på en bokhandel her i Shenzhen – hvor jeg befinner meg i skrivende stund. Noen vil kanskje si det er ironisk at jeg skulle lese den nettopp i Kina, som er et kommunistisk land og på mange måter har likhetstrekk med det som skjer i romanen. For det var nettopp totalitære regimer, kommunisme og fascisme som George Orwell ville til livs med sin utilslørte dystopi.

George Orwell het egentlig Eric Arthur Blair og var født i India 25. juni 1903. Han hadde engelsk statsborgerskap og skrev 1984 på øya Jura i Skottland, en plass for øvrig veldig kjent for god whiskey. Han er mest kjent for 1984 (1949) og Animal Farm (1945). Jeg husker definitivt å ha lest sistnevnte på skolen.

1984 er science fiction og handler, som tittelen tilsier, om en dystopisk verden i år 1984. Nå er det lett å sitte her i år 2009 og fortelle at «1984 har kommet og gått, men ingenting skjedde». Vel, det skjedde mye interessant i 1984, men ikke akkurat det Blair skrev om. På mange måter var Blair skremmende klarsynt, men samtidig må man huske at boken ikke var ment som noen nostradamisk profeti; det var en advarsel om hva som ville være resultatet om man tillot et kommunistisk/sosialistisk, totalitært regime å komme til makten. Budskapet er at det er viktig å tenke selv, man må få lov til å leve som individer og ha ulike interesser og meninger, uten at man skal bli kneblet eller stengt inne.

Som jeg innledet med, skjedde det mye interessant i 1984:

• Apple lanserer den første Macintoshen.
• Michael Jackson får håret i brann under innspillingen av en Pepsi-reklame.
• The Herreys vinner ESC med låten Diggi-loo, Diggi-ley.
• UK og Kina undertegner avtalen om å returnere Hong Kong til Kina i 1997.
• Den verste industrielle ulykken i verdenshistorien inntreffer.
• Sam Peckinpah dør.
• Den første (og desidert beste) Terminator-filmen lanseres.

Det skjedde selvsagt mye, mye mer enn dette, men jeg ville bare komme med noen eksempler. Jeg husker godt Diggi-loo, Diggi-ley, gamle karen var jeg ikke, men den låten kunne jeg utenat! Lanseringen av Macintosh og Terminator var noe jeg ville oppdage senere i livet, men jeg verdsetter begge hendelsene veldig høyt. (Jeg så lyset og konverterte til Mac i 2002.)

Apple er også kjent for å ha laget en av datahistoriens kuleste reklamefilmer, selvsagt basert på boken 1984 av George Orwell. Man finner den på YouTube.

Men la oss gå tilbake til boken igjen. Per i dag er den nærmest ikonisk. Og har du hørt noe av dette før?

• BIG BROTHER IS WATCHING YOU
• WAR IS PEACE
• FREEDOM IS SLAVERY
• IGNORANCE IS STRENGTH

Man er iallfall godt kjent med den første setningen. De tre andre er slagordene til PARTIET i romanen. BB henviser selvsagt til regimets trang og evne til å overvåke alt du gjør. Dette oppnår de via telescreens og skjulte mikrofoner, samt et sosialt system basert på tysting og THE THOUGHT POLICE (her viderefører jeg forfatterens bruk av CAPS LOCK). For hvert minste avvik, en forrædersk tanke, en uoppmerksom grimase, et ord sagt i søvne, er nok til å få deg fengslet eller omskolert.

Man kan diskutere om hvorvidt 1984 er realistisk eller ei, men virkningen på vår moderne mediaverden er udiskutabel. Romanen har inspirert utallige mennesker og gitt fødsel til filmer som 1984 (1956), Nineteen Eighty-Four (1984), Brazil (1985), og en av mine absolutte favoritter: Equilibrium (2002).

Wikipedia har et utmerket liste over 1984 in popular media.

Jeg vil trekke frem referansen til Stephen Kings The Dark Tower III: The Waste Lands – en av mine favorittbøker – hvor Susannah Dean bruker Orwell og doublethink til å beskrive krigshandlingene til the Old Ones i byen Lud.

Jeg erkjenner den utrolige viktigheten og storheten til denne romanen og føyer meg til koret av positive kritikere. Det er svært lite å snakke negativt om i dette verket. Forfatteren eide både visjonene og evnene til å overføre dem til papiret. Det er bare å bøye seg i støvet og håpe at man har lært noe av denne lesningen.

Karakter: 9/10