Friday er langt fra en typisk science fiction-roman. Jeg tror ikke engang det er en typisk Heinlein-roman. Nå har jeg lest for lite av denne forfatteren til å bedømme det, men jeg skal definitivt lese mer. Kanskje Stranger in a Strange Land neste?

Coveret på den utgaven jeg leste, er identisk med den avbildet her, og det sier egentlig alt om boken. Du har Friday – som kan sammenlignes med en replicant i Blade Runner – altså en AP (Artificial Person), du har en APV (svevebil), en brennende futuristisk by i bakgrunnen, en kjerre trukket av hester, politi og en katt. Det er mye av ingrediensene i fortellingen, pent plassert på forsiden av boken.

Friday ser ut som en vakker, ung kvinne, og det er akkurat det hun er. Bortsett fra at hun er skapt i et laboratorium. «My mother was a test tube, my father was a knife.» Hun er likevel 100 % menneske, selv om hun selv mener at hun mangler en sjel. I det samfunnet som hun vokser opp i, er ikke AP-er sett på som fullverdige mennesker. Rasisme er svært utbredt, både i forhold til AP-er og ulike etnisiteter av mennesket.

Det kommer veldig godt frem at forfatteren er motstander av rasisme og fremmedfrykt, og at han er for den seksuelle revolusjonen. Han er for ytringsfrihet og frihet generelt, og han elsker katter. En likandes kar! Budskapet hans er også at det er enhvers plikt til å motarbeide Big Brother. Cash is King.

Robert A. Heinlein (1907–1988) ble omtalt som the dean of science fiction og er kjent for å ha hevet den litterære kvaliteten på sjangeren. Sammen med Isaac Asimov og Arhur C. Clarke var han en av the Big Three of Science Fiction. Han skrev 32 romaner, 59 noveller, og minst fire spillefilmer og to TV-serier er tilknyttet ham.

I tillegg til å være en tekniske dyktig forfatter var han veldig forut sin tid. Denne romanen kom ut i 1982, i PC-ens spede barndom. Noe av det mest avanserte som fantes da, var Apple II. Det var enda to år før den første Macintosh-maskinen. Internettet slik vi kjenner det i dag, eksisterte ikke da, men du hadde forløperen. Det Heinlein klarte, var å forutse den enorme betydningen Internett skulle få, på den måten alle datamaskiner er koplet sammen. To andre viktige ting han forutså, var dagens batteriteknologi (som har revolusjonert EL-bilen) og fremveksten av megacorporations. Han spådde også restriksjoner på bruk av privatbiler i byer, og hvordan andre miljøtiltak ville måtte innføres, som f.eks. utstrakt bruk av hester i stedet for forbrenningsmotorer.

Noen anakronismer er det selvsagt. E-post og trådløse nettverk har han ikke forutsett, og lagringsmediet som dominerer, er kassetter. Det er fortsatt normalt å ta masse utskrifter på papir, og videophone er mer brukt enn tekstmeldinger og mobiltelefoner. Men man kan selvsagt ikke forutse alt. Jeg synes han har truffet bra på det meste.

Det jeg savnet i romanen, var et sentralt plot. Friday er en agent på oppdrag, og jobben hennes er som ordonnans. Hun jobber for et selskap som tilbyr mange ulike tjenester. Snikmord er blant dem. Og en del action er det, men det mest dramatiske som skjer, er nærmest bare et bakteppe. Det burde vært et farlig og actionfylt oppdrag som dominerte boken. Det mangler et skikkelig klimaks, rett og slett. Boken blir aldri skikkelig spennende.

Karakter: 7/10