Gardens of the Moon er bare første bok i en serie på ti, skrevet av Steven Erikson, en forfatter jeg ved utallige anledninger har blitt anbefalt. Nå har jeg endelig lest den første romanen, og jeg sitter igjen med et inntrykk av at dette er veldig bra. Erikson hevder seg lett blant de beste.

Bare så det er klart helt fra starten: Steven Erikson er nok ikke for alle. Bøkene hans er solide mursteiner, og det er myriader av plotlinjer og personer å holde styr på. Leser du få bøker i året, vil jeg ikke anbefale denne serien. Da bør du lese noe lettere og kortere.

Erikson skriver godt. Han har bra dialog, og stemningen i boken er god. Jeg liker måten han forteller historien på, og atmosfæren. Det jeg synes trekker ned, er det faktum at dette minner meg litt for mye om rollespillet AD&D. Du bokstavelig talt hører terningene rulle i bakgrunnen. En annen ting er at magien er veldig mektig. Det blir slik at magien spiller hovedrollen, ikke protagonistene. På den måten har jeg mye mer sansen for Scott Lynch, David Gemmell og George R.R. Martin, fordi de balanserer magien. De har med magi, men det er visse mekanismer som begrenser trolldommens makt, slik at intriger, drama, politikk og historien i seg selv kommer mer i fokus.

Det er selvsagt subjektivt. Magien er mektig, og jeg liker det ikke, men det er min smak. Det kan sammenlignes med science fiction og teknologi. Hvis du lar teknologien ta overhånd i romanen din, har du mistet kontrollen. Du trenger like mye substans som du trenger stil; du må ha historie og plot, ikke bare beskrivelser av kule romskip. Slik blir det også med fantasyromaner og magien, som gjerne gjennomsyrer alt.

Jeg har med magi i min planlagte roman The Obsidian Gateway, men den er veldig begrenset.

Jeg har likevel gitt denne romanen karakter 8/10, fordi den er meget god. Det er bare ikke min type fantasy, og jeg er usikker på om jeg kommer til å gi meg i kast med bok nr. 2. Roman nr. 3 av Scott Lynch er rett rundt hjørnet – den skulle komme nå i februar, men er utsatt – og jeg har Arn-bøkene å lese, samt en mengde science fiction. Den som har lever, får se!