Vi pynter oss med horn er mitt første møte med forfatteren Aksel Sandemose, og jeg må si at jeg er imponert. Dette er skikkelig god skandinavisk litteratur. Jeg er ikke vant med riksmål, så jeg kan ikke kommentere så mye på språket, men dette er en mann som kan formulere seg – eller kunne; han døde seks år før jeg ble født.

I denne romanen beskriver han et lite, men rikt, persongalleri, som mønstrer på skonnerten Fulton. Foruten noen ubetalelige scener på land, foregår det meste om bord. I dette mikrouniverset males et bilde av livet og døden, og det å være menneske. Er vi alle angstfylte og utpinte sjeler på jakt etter håpet om et bedre liv? Hvor mye faenskap kan én liten rotte forårsake? Mer enn sjalusien? Mer enn den forbudte lysten? En trefigur med et ufødt hode. En higen etter en kjønnssykdom eller to å pynte seg med? Hva er havet, om ikke evigheten?

En diktsamling er det også.

Poesi.

Jeg kommer til å lese mer Aksel Sandemose. Dette fenomenet må utforskes. Takk til Ken for boken!

Karakter: 8/10