Det er viktig å lese mye for å skrive bra, og man må lese variert litteratur og endog bøker som andre ikke vil kalle litteratur i det hele tatt. Ken leser mange korte bøker. Innen SF&F er det generelt større sidetall. Det er helt greit å lese flere bøker samtidig, men jeg forsøker å unngå det, da det gjerne glir ut.

For meg er aldri kvantiteten et incitament til å lese. For meg er det kun hver enkelt bok jeg leser. Noen bøker er av et slikt langtekkelig format (ikke nødvendigvis at kvaliteten er dårlig, men pageturnerfaktoren er lav) at jeg bruker flere måneder, mens jeg fullfører andre bøker mellom slagene. Som regel holder jeg på med to-tre samtidig. Litterær polygami er meg en utsøkt fornøyelse. (Polybibli?)

I den grad jeg holder oversikt over hva jeg leser, hvilket forskanser seg til en liste over bøkene og dato for fullførelsen, er det for historikkens skyld: hva leste jeg når. Det er ikke for å se hvor mye jeg klarer å gape over.

Men Erik ber kanskje om differerende synspunkter for egen del?

Uansett, jeg strunter i antall sider. Og i antall bøker. Kvalitet, og det man sitter igjen med, er hva som teller, iallfall om man selv har til hensikt å komme på den litterære bane.

Jeg har fullført 18 bøker i år. Sider teller jeg ikke, men de to lengste er Atlas Shrugged (1190 sider) og Brødrene Karamasov (960 sider).

Jeg ser forøvrig frem til at sci-fi-romanen din blir en realitet. Prompte promoteres Prometheus programmatisk og profesjonelt.

Jeg har vært i elleve land, hvis vi ser bort ifra land jeg bare rent overfladisk har satt min fot i. Det er ikke mange, men så har jeg heller ikke vært utenfor Norges grenser de siste tre år. Akkurat det skremmer meg. Med unntak av en tur til hovedstaden i februar 2007 og en håndfull utflukter til Nordland, har jeg ikke engang forlatt fylket i den samme perioden. Min første tur utenfor Norden kom i 2003. De neste tre og et halvt år besøkte jeg syv land.

Jeg lover meg selv at jeg skal reise mer.

Lykke til med SF-prosjektet, Erik.